Forhåndsstraff feil medisin

Av Ingebjørg Vamråk - 15.des.2006 @ 10:54 - Kommentér
En 24 år gammel nyutdannet jurist sitter i disse dager på tiltalebenken i Bergen Tingrett, og har erkjent straffeskyld for seksuelle overgrep mot 5 unge jenter – etter kontaktetablering via internett. Vedkommende gjør et poeng av at dette ikke hadde vært mulig uten internett. 


Statsråden har tidligere beklaget at det ikke er mulig å straffe internett-aktører før de har begått overgrep. Derfor sendte regjeringen i sommer ut på høring et forslag om kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (såkalt «grooming»).


 «Lokkemenn»

Det er ikke tvil om at hensikten er god: Flere sider ved nye kommunikasjonsmidler som internett og mobiltelefon har gjort barn mer sårbare for seksuelle overgrep.


 - Dette er mennene vi ble advart mot fordi de lokket med sjokolade. Nå bygger de samme typene opp et tillitsforhold via chatting, og tilbyr etter hvert gaver, kontantkort eller penger, sier Ragnhild Adland Høen, redaktør i BarneVakten.no til bt.no (11.12.06). 


Men å kriminalisere forberedelseshandlinger betyr at folk kan bli straffet for noe de ikke har gjort, men som det kan se ut som om de hadde tenkt å gjøre. Spørsmålet er om det er riktig å straffe folk før de har gjort noe galt, så å si «for sikkerhets skyld».

 
Fra tanke til handling

Det er ikke uvanlig å straffe forsøk på kriminelle handlinger. Straffbart «forsøk» viser seg ved at det er tydelig at gjerningspersonen har overskredet grensen fra tankestadiet til påbegynt straffbar handling. Når forberedelseshandlinger straffes, innebærer det at man straffes for tanken, gjerne ut fra hvordan forholdet konkret fortoner seg, sett fra utsiden.

 

Trolig har de fleste ved en eller annen anledning hatt lyst til å slå noen i hodet med noe hardt. Men i langt de fleste tilfeller vil ikke slike tanker munne ut i gjennomføring av den tenkte handling. Illustrert med dette mer folkelige eksemplet er spørsmålet, satt på spissen, om man skal straffe alle mennesker som har en hammer i hånden dersom det ytre sett kan se ut som om de kan ha tenkt å bruke hammeren til å slå noen, bare «for sikkerhets skyld».

 
Signal om mistillit
I høringsnotatet fra Justisdepartementet heter det at det etter departementets syn er straffverdig i seg selv å skape en fare for overgrep på den måten vi her snakker om, i så stor grad at det kan kvalifisere til et selvstendig straffansvar.  

- Faren for skade er til stede når en person møter eller reiser for å møte et barn som vedkommende har bestemt seg for å begå et overgrep mot, også om den voksne senere likevel skulle ombestemme seg eller overgrepet av andre grunner ikke lar seg gjennomføre, heter det. 

Det konkrete forslaget har tre varianter, som alle i korte trekk går ut på at den som møter et barn under 16 år som vedkommende tidligere har hatt kontakt med ved minst to anledninger, og som ved møtet har forsett om å begå en straffbar seksuell handling, skal straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Villfarelse om alder skal ikke utelukke straffeskyld med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte, men straff skal kunne falle bort dersom de som møtes er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.  

Rent instinktivt reagerer jeg på tre forhold. Det ene er at denne trusselen om straff før man har gjort noe galt er et signal om at man ikke har tillit til at folk vil velge rett. Det andre er at det blir lite «lønnsomt» å la være å utføre den eventuelt påtenkte gjerning dersom man er over grensen for det straffbare før man har fått anledning til å ta stilling til om man virkelig ønsker å gå så langt som å påføre noen en så alvorlig skade som vi her snakker om. Det tredje er det bevismessige – hvordan  skal man peke ut hvem som har hatt «tilstrekkelig» onde hensikter uten å komme på kant med rettssikkerheten?  

Symbolpolitikk

Professor dr juris Erling Johannes Husabø ved Juridisk Fakultet i Bergen har et annet syn enn regjeringen i spørsmålet om «grooming» bør kriminaliseres i Norge, presentert som innlegg under Nordisk Seminar om «grooming» 10. mars i år (før høringsnotatet ble laget). Husabø sier at hensikten med en lov mot fenomenet er god, men at målet ikke helliger middelet. Det viktigste av hans poenger er (etter mitt syn) at en person sine dårlige hensikter ikke er nok til å legitimere bruk av straff.

 

Husabø konkluderer med at det ikke bør brukes straff fordi der den ytre handlemåten ikke er kommet langt nok til å legitimere straff. I forlengelsen av dette peker han blant annet på at en slik regel vil medføre store bevisproblem og bli håndhevet vilkårlig og diskriminerende.

 

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt at de skal intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Jeg tror ikke nevnte forslag representerer en god løsning på problemet. For meg fremstår det snarere som et desperat forsøk på å gjøre nærmest hva som helst i den hensikt å kunne vise til at man – nettopp – har gjort hva som helst.

 
Lovforslag på tvers av forsiktighetsregler for bruk av internett?
Jeg stusser dessuten over et par forhold ved det konkrete forslaget, og skal nevne ett: Av høringsnotatet fremgår det at at ett av de sentrale vurderingsmoment hva angår foresettet om å begå overgrep, skal være hvorvidt den voksne har oppgitt fiktiv identitet. Men å oppgi fiktiv identitet er det normale ved slik nettaktivitet, og sågar det aller viktigste man forsøker å lære sine barn - av sikkerhetsgrunner.  


Dette gir følgende paradoks: På den ene siden blir folk sterkt oppfordret til å ikke oppgi sin identitet ved kontakt over internett. På den annen side risikerer de straff for å ikke skaffe seg identitet eller på annen måte kunnskap om alderen til den de skal møte. Når man vet at svært mange oppgir feil alder, stiller jeg spørsmål ved om ikke lovforslaget legger opp til en felle som klapper igjen før man har fått sjansen til å skaffe seg den nødvendige kunnskap.

 

Det er forståelig at man ønsker å pålegge den voksne(ste) et strengt aktsomhetsansvar med hensyn til alder. Men ettersom departementet mener den voksne bør straffes selv om han ombestemmer seg, så er det kanskje ikke så nøye om det viser seg at han ikke er en overgriper?

 
Straffeloven ingen medisin mot hverdagsrisiko

Jeg tror ikke at en ny lov fra jurist og justisminister Knut Storbergets ville ha hindret den nyutdannede juristen som sitter på tiltalebenken i Bergen i å begå overgrep mot de 5 jentene.

 

Trolig er den eneste farbare vei å få foreldre til å forstå risikoen de utsetter barna for ved å tillate ubevoktet bruk av internett. Mistenkeliggjøring av en rekke helt dagligdagse handlinger har så store betenkeligheter ved seg at en regel som den regjeringen her har foreslått, eller en lignende regel, ikke bør vedtas.


Professor Husabø har avsluttet nevnte innlegg med en tankevekkende observasjon av den britiske forfattaren C.S. Lewis: You cannot make men good by law: and without good men you cannot have a good society      

Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk er student ved det femårige mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er mest kjent som den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC) tilstrekkelig til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ingebjørg Vamråk har også skrevet artikler i aviser og tidsskrift, og i desember i fjor leverte hun mastergrads- oppgaven i rettsvitenskap. Foruten den juridiske kompetansen har hun lang og allsidig erfaring innen hovedsaklig regnskap/skatterett, finans, ledelse, styrearbeid og konsulentvirksomhet. Hun har dessuten grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, et studium med statsvitenskapelig forankring.

desember 2006
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14
15
16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31
             
hits