Kjør ideologidebatt, Stein Erik Hagen!

Av Ingebjørg Vamråk - 10.jan.2008 @ 13:06 - Kommentér

I debatten om hvorvidt Norge minner om en sovjetstat eller ikke, leder inntil videre statsminister Jens Stoltenberg i kampen mot milliardæren Stein Erik Hagen.

Det er lett å tenke at Stoltenberg har rett når han påstår at de rike sutrer, særlig når han får direkte eller indirekte støtte fra markerte næringslivsaktører.

Stein Erik Hagen har noen utfordringer hva angår å få frem en større helhet i kritikken sin. Det er ikke til å undre seg over, for i den perioden Hagen viser til har styringsideologier og innbyggernes rolle endret seg nokså radikalt.

Se debatten: Endelig møttes Jens og Stein Erik

Det såkalte frie sykehusvalg
Innføringen av fritt sykehusvalg kan tjene som illustrasjon av nevnte endringer. Til tross for at svakheten har vært påpekt i årevis, får vi fremdeles ingen informasjon om ved hvilket sykehus sannsynligheten for vellykket behandling er tilfredsstillende. Informasjonen finnes, men den blir ikke gjort tilgjengelig for forbrukerne. Hvordan kan politikerne da mene at vi har fritt sykehusvalg?

For et menneske som har fått en alvorlig sykdom kan det være livsviktig å få informasjon om hvem som kan gi vedkommende en god behandling. Like avgjørende er det å få informasjon om fordelingen av de 3400 årlige sykehusinfeksjoner som fører til dødsfall (tallet ifølge Dagbladet i går).

At dødsfall på grunn av sykehusinfeksjoner er et problem er alt annet enn nytt, og det samme gjelder mangelen på informasjon om suksessratene. Så hvorfor skjer det ingenting med hensyn til å gjøre informasjonen tilgjengelig?

Forbrukermakt i det offentlige
Ettersom reformen blant annet er basert på å øke innbyggernes makt gjennom valgmuligheten, blir mangelen på informasjon enda mer uforståelig. Kort og upresist: Gjennom bruk av styringsideologien New Public Management har vi de siste tiårene sett at det offentlige legger til grunn bedriftsøkonomiske premisser for organiseringen av offentlige tjenester. For eksempel skal vi som innbyggere ha en forbrukerrolle hva angår valg av sykehustjenester, effektivisert gjennom stykkprisfinansiering av tjenestene. Den samme ideologien har vært gjennomført hva angår høyere utdanning, samt at lokalpolitikken har blitt gjort gjenstand for denne ideologien gjennom stadig mer bruk av øremerkede midler og lovpålagte oppgaver fra sentralt hold.

For næringslivet er det bra at vi som forbrukere har kjøpekraft. Dette gir mulighet for å bli rik i dette landet, et emne som diskuteres heftig i disse dager etter utspill fra milliardær Stein Erik Hagen og eiendomskonge Olav Thon. Samtidig gir kjøpekraft, for ordens skyld forutsatt at forbruker- og konkurransevern blir håndhevet, en samlet makt til enkeltindividene og et mer effektivt marked fordi aktørene må konkurrere på like og rimelige vilkår om kundenes oppmerksomhet.

Forbrukermakten vi angivelig skal utøve gjennom det frie sykehusvalget er umulig å utøve fordi myndighetene ikke vil gi oss informasjonen vi trenger for å utøve den.

Styringsideologier på kollisjonskurs?
Når statsminister Jens Stoltenberg møter Stein Erik Hagens kritikk om «sovjetstat» med «fellesskapet» som forsvar, er det lett å tenke at det er de gamle norske tradisjoner for kollektivisme Stoltenberg forsvarer. Kollektivisme er en politisk ideologi der fellesskapet settes foran enkeltindividet. Kollektivisme står i spenning til for eksempel liberalisme der kjerneverdien er enkeltindividets selvbestemmelse og personlige autonomi.

Mitt anliggende her er ikke å ta stilling til hvilken ideologi som er den beste. Poenget mitt er at politikerne på den ene siden sier de har innført en ordning som er basert på liberalistisk ideologi, her eksemplifisert gjennom ordningen fritt sykehusvalg, mens kritikk mot diverse uheldige konsekvenser av styringsformen møtes med noe som minner om en helt annen ideologisk plattform. Er det slik at politikerne av bekvemmelighetshensyn satser på at vi av gammel vane stoler på at staten ivaretar våre interesser, eller finnes det andre forklaringer på at systemene vedvarende har slike åpenbare mangler?

Les også: Fritt sykehusvalg - kjekt å ha?

Når nå Stein Erik Hagen, frivillig eller ufrivillig, har entret scenen for en ideologidebatt, håper jeg at fortsettelsen vil innebære et enda sterkere fokus på ideologi. På den måten kan Hagen utfordre statsministeren, som representerer et parti som under innføringen av nye styringsformer har vært i styringsposisjon gjentatte ganger.

Likevel vil folk flest undres på om Stoltenberg har rett når han møter Hagens kritikk med påstanden om at de rike sutrer. Derfor kan det være en fordel om Stein Erik Hagen avklarer om han for eksempel tilhører liberalerne - som er tilhengere av individuell frihet - eller om han for eksempel tilhører den tradisjonelle konservative fløyen i Høyre. Disse er normalt minst like opptatt av at eiendom og makt går i arv i generasjoner, som å sikre de beste vilkår for (markeds)liberalismen.

Les flere kommentarer fra NA24 her.


Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen, med skatterett som spesialfag. Hun er ansatt ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH). Høsten 2004 ble Vamråk kjent for å være den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC). Det førte til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ellers har Vamråk bakgrunn innen økonomi, grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap, samt at hun har publisert diverse artikler i aviser og tidsskrift.

januar 2008
ma ti on to fr
  1 2 3 4 5 6
7 8 9
10
11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits