Klassejustis?

Av Ingebjørg Vamråk - 24.aug.2006 @ 14:31
Dersom Politidirektoratet ønsker fokus rettet mot alvorlig økonomisk kriminalitet, må de snarest gi incentiver som er egnet til å nå det målet. Det er ikke nok å sørge for at alle politidistrikt har hvert sitt økoteam «på papiret», for så å lene seg tilbake i godstolen og håpe på mindre korrupsjon. 

Politidirektoratet har pålagt Økokrim å avslutte bistanden til politidistriktene i etableringen av økoteam, ifølge politiinspektør Dag Styrvold i Økokrim. Styrvold uttrykte nylig bekymring til Bergens Tidende over at de viktigste styringssignalene fra Politidirektoratet (POD) er oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Styrvold nevner to konsekvenser: Hverdags- og småkriminalitet får uforholdsmessig mye oppmerksomhet fra politiet, og den mer alvorlige økonomiske kriminaliteten som kan true velferdsstaten, nedprioriteres.

 - Flytter bare papir

Ved utgangen av 2005 var alle politidistrikt pålagt å ha på plass et såkalt «økoteam» bestående av revisor, etterforsker og jurist.

 

- Ingen politidistrikt vil innrømme det, men det er noen som ikke har gjort annet enn å flytte papir, uttaler Styrvold, og fortsetter:

 

- Noen distrikter har opprettet gode, slagkraftige enheter, mens andre i praksis ikke har noe annet enn en telefonliste.

 

Ved å pålegge distriktene å ha økoteam og ved å tilby en (om enn kortvarig) assistanse fra Økokrim har Politidirektoratet gitt direktiver om hvordan økonomisk kriminalitet skal bekjempes. Når – ikke hvis – det viser seg at tiltaket til dels ikke virket etter hensikten, vil POD skylde på politidistriktene og politidistriktene på POD. Her bør POD se hva som kommer til å skje – før det skjer.

 Mål- og resultatstyring

Det kan fremstå som merkelig at suksess skal måles på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og at feilen her ligger i at Politidirektoratet har konstruert opp noen dårlige suksessindikatorer. Men fullt så enkelt er det ikke. Årsaken til at politidistriktenes vellykkethet blir målt i oppklaringsprosent og saksbehandlingstid ligger i at det er såkalt mål- og resultatstyring som råder grunnen.

 

Innen mål- og resultatstyring blir de overordnede politiske målene operasjonalisert, og det utarbeides på grunnlag av det en rekke mer spesifikke mål. Men ikke alle slike er målbare, og noen er dårlig egnet til å si noe om vellykkethet (effektivitet). Dermed blir de målene som er egnet til å måle, plukket ut som suksessindikatorer.

 

Innen kriminalitet vil for eksempel variabler som nedgang eller økning i antallet ran og drap kunne måles, men disse er ikke særlig godt egnet til å si noe om effektiv måloppnåelse, fordi mange andre og ukjente forhold kan spille inn. Og for eksempel hvor trygge folk flest føler seg er naturligvis ikke lett å måle. Dermed står man igjen med typisk oppklaringsprosent og saksbehandlingstid som de målbare variabler man benytter seg av.

 Fokus flyttes mot det man blir målt på

Det uheldige er at den som vet han blir målt på bestemte forhold, flytter fokus mot de spesifikke forholdene. Å oppnå en god score på disse blir fort viktigere enn det helt overordnede mål. Her er et eksempel fra Canada:

 

Et busselskap hadde problemer med at bussjåførene ikke klarte å overholde rutetidene. For å få bukt med problemet, laget ledelsen incentivordninger der fokus ble rettet mot dette konkrete problemet. Det viste seg ganske raskt at sjåførene ikke hadde vanskeligheter med å være på riktig sted til riktig tid. Men da ledelsen fant ut hvorfor, fikk de seg en overraskelse: Sjåførene hadde løst problemet ved å la være å stanse på mange av holdeplassene.

 

Altså er det helt naturlig at fokus flyttes mot det ens suksess blir målt på.

 Politiske verdier er ikke «lønnsomme»

På sett og vis fremstår politiet som effektivt når oppklaringsprosenten er høy og saksbehandlingstiden er lav, i den forstand at arbeidstiden (pengene) benyttes effektivt i arbeidet mot kriminalitet. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at politiet arbeider effektivt mot å nå det overordnede mål. Mål- og resultatstyring vil ofte være vanskelig å benytte innenfor områder der det er politiske verdier som skal «produseres», fordi politiske verdier (som for eksempel målet om at folk skal føle seg trygge) - ikke kan fremstå som «lønnsomme». Selv om det på sikt er «lønnsomt» at folk har det bra og at kriminaliteten reduseres, er dette vanskelig å påvise ved hjelp av løpende målinger.

 

For busselskapets vedkommende er dette lettere, her eksempelvis ved at nedgang i billettinntekter vil slå direkte ut i redusert lønnsomhet. Økonomiske verdier kan måles på en måte som gir mening - i kroner og øre - men for politiske verdier er det ikke så enkelt.  

 «Fillesaker» for å kamuflere dårlig økoteam?

Tilbake til den økonomiske kriminaliteten: Politidirektoratet har altså først pålagt politidistriktene å opprette økoteam, for så å pålegge Økokrim å stanse bistanden til politidistriktene i dette arbeidet – før adekvate økoteam er på plass.

 

Dessverre er det fare for at dette ikke bare fører til at de store og viktige sakene slipper unna politiet: Det er også nærliggende å tenke seg at en rekke «fillesaker» eller ikke-saker mot vanlige folk blir fremmet i forsøk på å kamuflere manglende slagkraft i økoteamene. Vanlige folk er enklere å ta, blant annet fordi de ikke er like bevandret i hvor grensene går, fordi de ikke er like kyniske, og fordi de ikke har den samme kunnskapen om hvordan å komme seg unna.

 

Eller som politiinspektør Styrvold uttrykker det i intervjuet i Bergens Tidende: «Gjerningsmennene i økonomisaker er ofte av de mer privilegerte i samfunnet. De har bedre sosial posisjon og økonomi enn småkriminelle og rusmisbrukere».

 God politistatistikk oppnås enklest ved å rette fokus mot de med dårligst evne til å forsvare seg.      

Kommentarer:
Postet av: Ola

I mini-cv'en til Ingebjørg Vamråk i høyre marg har dere glemt å nevne at hun også var en av bak-"kvinnene" i t5pc, som i starten hadde som plan å sko seg på de andre sauene...

24.aug.2006 @ 15:10
Postet av: Postbud

Tror De bør passe litt på De hva ,

1) De skryter med en drittCV, kom med karakterene. Kompetente menn kommer aldrig med en to siders CV, det holder med tittel, navn og forrige stilling. De fremstår som inkompetent.

2) De kritiserer de priviligerte, det kommer De ikke langt med

3) De kommer ikke med noen konkrete eksempler og emiriske data, men med eksempler fra Deres egen bondske verden med busss-selskaper i andre land.

4) De har ikke peiling på det De snakker om. Folk som kjenner til Dem sier De er PR-kåt.

24.aug.2006 @ 16:13
Postet av: Jurist

Ærlig talt!!! Er det mulig å komme med mer usaklige kommentarer??? Det er flott at Vamråk taler de svake sin sak - selv om postbudet helst ser at det er bedre å forsvare de priviligerte!
Til Vamråk:

"Til lågs åt alle kan ingen gjera... Eg tykjer helst at det høver seg best, å hjelpa den som treng det mest" Fritt etter Ivar Aasen.

Bra jobba! Ikke bry deg om usaklige kommentarer!

09.sep.2006 @ 13:02

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1881320

Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk er student ved det femårige mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er mest kjent som den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC) tilstrekkelig til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ingebjørg Vamråk har også skrevet artikler i aviser og tidsskrift, og i desember i fjor leverte hun mastergrads- oppgaven i rettsvitenskap. Foruten den juridiske kompetansen har hun lang og allsidig erfaring innen hovedsaklig regnskap/skatterett, finans, ledelse, styrearbeid og konsulentvirksomhet. Hun har dessuten grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, et studium med statsvitenskapelig forankring.

hits