Nytt milliardsluk i statsbudsjettet

Av Ingebjørg Vamråk - 19.okt.2006 @ 13:43

Telenor fikk tirsdag medhold av Høyesterett i kravet om oppheving av ligningen for 2001, og innrømmelse av fradrag i inntekten på 8,6 milliarder kroner. Som følge av dommen må regjeringen – inklusive renter – hoste opp knappe 3 milliarder til Telenor.

 

Tvisten dreide seg om den ulovfestede omgåelsesregelen (også kalt gjennomskjæringsregelen) i skatteretten. Kort og upresist snakker vi om en etablert praksis for at transaksjoner som har et skattebesparelsesmotiv ut over hva som ligger innenfor akseptabel skatteplanlegging, for ligningens vedkommende settes til side.

 

Ved ligningen ble Telenor nektet fradrag for tap ved konserninternt salg av aksjer, med grunnlag i gjennomskjæringsregelen. Etter at ligningsnemda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter opprettholdt ligningen, reiste Telenor Eiendom Holding AS søksmål mot staten (uten å gå veien om overligningsenmda for storbedrifter). Telenor vant i både tingretten og i lagmannsretten.

 Stridens kjerne

I juni 2000 kjøpte Telenor Eiendom Holding AS 53,5 % av aksjene i det danske Sonofon Holding AS for 14,2 milliarder kroner. Som ledd i omorganiseringen av Telenor, solgte Telenor Eiendom Holding AS aksjene i Sonofon Holding AS til sitt eget datterselskap Dansk Mobil Holding AS, og krevde fradrag for differansen mellom aksjenes kostpris og salgspris. På grunn av kraftig verdifall i bransjen utgjorde differansen formidable kr 8,6 milliarder. Fradrag for tapet ville dermed gi en skattebesparelse på hele 2,41 milliarder kroner.

 

Kort fortalt er gjennomskjæringsnormen ulovfestet og utviklet gjennom rettspraksis. I en dom fra 1999 (den såkalte «ABB-dommen») ble det uttalt at det ikke er tilstrekkelig at en disposisjon er skattemessig motivert, mens Høyesterett i en annen dom i 2002 («Hydro Canada-dommen») slo fast at et grunnvilkår for gjennomskjæring er at det hovedsakelige formål med disposisjonen er å spare skatt.

 

For vurderingen har det tradisjonelt vært lagt vekt på transaksjonens såkalte «egenverdi» og eventuelle illojalitet i forhold til skatteregelens formål, i ABB-dommen uttrykt slik:

 

«Avgjørelsen beror på en totalvurdering hvor de sentrale spørsmål er hvilken egenverdi disposisjonen har ut over skattebesparelsen, og om det skatterettslige resultatet ved å følge formen (versus realiteten i disposisjonen, min kommentar) fremtrer som stridende mot skattereglenes formål.»

Det var ikke uenighet mellom staten og Telenor om prisen på aksjene. Ei heller var det uenighet om at omorganiseringen av Telenor – som sådan – hadde en forretningsmessig begrunnelse. Striden stod om hvorvidt denne konkrete transaksjonen skulle bli gjenstand for gjennomskjæring fordi den ikke var tilstrekkelig motivert av andre forhold enn skattebesparelsen.

 «Selskapsleken»?

Det spesielle i denne saken var at det kunne se ut som om Telenor ved å «leke selskapsleken» forsøkte å skaffe seg skattebesparelser på formidable 2,41 milliarder kroner.

 

De faktiske forhold var nemlig at Telenor Eiendom Holding AS den 21. november 2001 solgte aksjene i Sonofon Holding AS til Dansk Mobil Holding AS. Dansk Mobil Holding ble stiftet av Telenor Eiendom Holding (som da het Telenor Comminication AS) en uke før – den 14. november. Kjøpesummen ble fastsatt til kr 5,6 milliarder, men det ble ikke tilført Dansk Mobil Holding likvider. «Oppgjøret» ble gjort ved at Telenor Eiendom Holding fikk en fordring på Dansk Mobil Holding tilsvarende kjøpesummen, og med pant i aksjene.

 

Aksjene ble så overført til et annet selskap, Telenor Mobile Holding, i 2004. Statens syn på saken har, blant annet og «ufortjent» kort fortalt, vært at siden det ifølge konsernets legalstruktur var nettopp av Telenor Mobile Holding aksjene skulle eies og at de senere havnet der, var veien via Dansk Mobil Holding en omvei som var skattemotivert.

 

Telenor har argumentert med at det på grunn av en bestemt aksjonæravtale var umulig å overføre aksjene direkte til Telenor Mobil Holding, og at «omveien» via Dansk Mobil Holding ble gjort som ledd i rendyrkingen av Telenor Eiendom Holding som eiendomsselskap. Videre har Telenor redegjort for de den gang pågående forhandlinger om å kjøpe resten av aksjene i Sonofon Holding, og behovet for hybridfinansiering (en blanding av egenkapital og gjeld der formålet er å oppnå klassifikasjon som det ene samtidig som man oppnår fordelene av det andre) av kjøpet. Ved valg av hybridfinansiering ville Telenor unngå risiko for nedgradering hos kredittratingbyråene. 

 Transaksjonens egenverdi det avgjørende

Høyesterett har gitt Telenor medhold i kravet om oppheving av ligningen og fradrag for tapet. Avgjørelsen begrunnes med at grunnvilkåret om at skattebesparelse fremstår som det hovedsakelige formålet med transaksjonen, ikke er oppfylt. Årsaken til dette standpunktet er at overdragelsen av aksjene etter Høyesteretts syn fremstod som først og fremst forretningsmessig begrunnet, nærmere bestemt som et ledd i konsernets rendyrking av Telenor Eiendom Holding som et eiendomsselskap. 

 

Selv om det ikke er nødvendig for å begrunne resultatet, uttaler Høyesterett seg også om eventuell illojalitet i forhold til formålet med skatteregelen. Slik det ser ut har den forretningsmessige begrunnelsen vært styrende også for denne vurderingen: Tapet anses som et fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer fordi transaksjonen har hatt en forretningsmessig begrunnelse, og slik påført Telenor Eiendom Holding AS et tap som det er i overensstemmelse med skatteregelens formål å kreve fradrag i inntekten for.

 

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2399683

Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk er student ved det femårige mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er mest kjent som den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC) tilstrekkelig til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ingebjørg Vamråk har også skrevet artikler i aviser og tidsskrift, og i desember i fjor leverte hun mastergrads- oppgaven i rettsvitenskap. Foruten den juridiske kompetansen har hun lang og allsidig erfaring innen hovedsaklig regnskap/skatterett, finans, ledelse, styrearbeid og konsulentvirksomhet. Hun har dessuten grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, et studium med statsvitenskapelig forankring.

hits