Kampen om perspektivene

Av Ingebjørg Vamråk - 19.des.2007 @ 16:03
Håndteringen av elendigheten i Forsvaret viser ett av mange eksempler på at kampen om sannheten foregår i pressen, og bare i mindre grad i rettsapparatet, der den skal foregå.

Denne praksisen her til lands har etter mitt syn gått så langt at sentrale rettsprinsipper er satt til side.   Det er vel liten tvil om at det hersker en form for ukultur i Forsvaret. Spørsmålet er hvem som bør ta ansvaret for at forholdene er som de er. Det normale er at øverste sjef har ansvaret. Men det er åpenbart at vedkommende, forsvarssjef Sverre Diesen, ikke tar ansvaret. Uansett hvor mange avsløringer som kommer om forholdene i Forsvaret, blir han sittende. Og i arbeidet med å plassere ansvaret alle andre steder enn der det hører hjemme, får han nå god hjelp av Økokrim. 

Kvitt den siste frittalende offiser
«Etter det TV 2 erfarer ville lederen for Forsvarets internasjonale operasjoner, viseadmiral Jan Reksten, bli omplassert alt fredag», het det i Nettavisen torsdag. Reksten gikk av samme dag, altså torsdag, etter eget utsagn fordi det er umulig å utføre jobben under det presset som nå eksisterer. 

Da Reksten fratrådte, var pensjonert kontreadmiral Jan Jægers kommentar i TV 2-nyhetene torsdag kveld at Forsvaret nå har kvittet seg med den siste frittalende offiser. Reksten har talt Roma midt i mot, hvilket har irritert forsvarssjef Sverre Diesen kraftig, ifølge Jæger. Jæger hevder at alt handler om å nøytralisere enkeltpersoner i Forsvaret.

Marinen mot hæren?
For oss vanlige uvitende fremstår det som mer og mer sannsynlig at Jan Jægers virkelighetsbeskrivelse i betydelig større grad representerer de faktiske forhold enn forsvarsledelsens fremstilling av virkeligheten.   

Etter at Diesen overtok som forsvarssjef kan det virke som om det har vært viktig for Forsvaret å ha styrker under fjerne himmelstrøk, mens tilstedeværelsen langs kysten er mindre viktig. Mye av kritikken mot denne prioriteringen har kommet nettopp fra sjøforsvaret.  

Dessuten har det for oss utenforstående kunnet se ut som om lederstillingene i Forsvaret før Sverre Diesens tid har vært noenlunde jevnt fordelt, men at dette har endret seg under Diesens ledelse. Har det viktigste for Sverre Diesen vært å fylle forsvarsledelsen med egne hærkolleger?   

Kontreadmiral Atle Karlsvik ble frifunnet i tingretten. Nå, like forut for ankebehandlingen går Økokrim til aksjon. Det ser ut som om de fleste som rammes av anklagene om korrupsjon er marinefolk.    

Skyte spurv med kanoner
Forholdene det er tatt ut siktelser for handler om småpenger. Beskyldningene som fremsettes mot de ulike personene i forsvaret er temmelig grove, og det er vanskelig å se at de omfattende aksjonene står i et rimelig forhold til sakens alvor.  

Grensen mellom bedrageri og representasjon er skarp. Nå blir det forsøkt skapt et inntrykk av at en golf-tur kan sidestilles med bedrageri, eller i hvert fall at alt kan klassifiseres som bedragersk. I dette tilfellet er det snakk om en golftur som hadde en egenverdi i form av faglig innhold. Hvis de det gjelder hadde tatt med forbindelsene sine til den lokale baren eller pølseboden og traktert dem for det samme beløpet de har spilt golf for, hadde det vært mer åpenbart at det ikke var snakk om bedrageri. I prinsippet er det altså ingen forskjell på golf og pølser.  

Tusenkronersspørsmålet må være om forsvarssjef Sverre Diesens ledelse inkluderer å bruke strafferettspleien til å kvitte seg med brysomme admiraler.   

Karakterdrap
En ting er å bli stilt til ansvar for noe man har gjort. Det vil man kunne være forberedt på, og man vil kunne akseptere det. Langt verre er det å bli stilt til ansvar for noe man ikke har gjort og heller ikke kjenner seg igjen i.   

Den som blir utsatt for den slags blir først fullstendig avkledd, i betydningen sin rolle og karakter. Deretter blir vedkommende ikledd en ny drakt som ikke er hans egen. I dette tilfellet er drakten rollen som svindler og bedrager. Den som smøres ut over tabloidpressen iført en slik nyt drakt, blir utsatt for et karakterdrap. For de fleste vil en slik fremstilling være tøff å leve med. Karakterdrap er for så vidt ikke straffbart. Når det er sagt så er det heller ikke lovlig å forhåndsdømme, og min mening er at påtalemakten i Norge litt for ofte og helt bevisst oppholder seg i slike gråsoner.  

Kampen om sannheten foregår i pressen. Det er i rettssalen den skal foregå. Men alt handler om å få plantet sitt eget perspektiv i pressen, og dette har forsvarsledelsen og påtalemakten forstått. Medierådgiverne er dagens advokater mens pressen har overtatt som dommere. Disse nye dommerne driver butikk og har minimal interesse i rettferdighet. 

Man kan forsøke å tenke seg hvordan det føles å bli utsatt for en fremstilling av seg selv som en helt annen enn den man er. Historien har da også vist hva som kan skje når folk blir utsatt for sånt.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5624478

Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen, med skatterett som spesialfag. Hun er ansatt ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH). Høsten 2004 ble Vamråk kjent for å være den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC). Det førte til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ellers har Vamråk bakgrunn innen økonomi, grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap, samt at hun har publisert diverse artikler i aviser og tidsskrift.

hits