Etikk og butikk

Av Ingebjørg Vamråk - 11.mai.2006 @ 13:22
(Ved en feiltakelse ble en kladd av kommentaren lagt ut i bloggen. Dette er den riktige kommentaren).

Åtte av ti bedriftsledere har ikke et mål om mangfold gjennom å ansette folk med etnisk bakgrunn, ifølge en MMI-undersøkelse presentert i Dagens Næringsliv mandag. Og hele syv av ti bedriftsledere er heller ikke interessert i å motta rådgivning for å øke kunnskapen omkring rekruttering av ikke-vestlige innvandrere.

Landets største arbeidsgiverorganisasjon (NHO)s formålsparagraf viser at NHO skal arbeide for en «god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn». Samtidig hever de røsten betydelig når det kommer et forslag som kan bidra til å bedre livsforholdene for svake grupper. Spørsmålet er dermed om NHO utgjør en flaskehals i forhold til å nå målet om en god leve- og livsstandard for ganske mange.

- Statsråden skaper demotiverte innvandrere

NHOs formålsparagraf i fullversjon lyder: «NHO skal arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derved skaper grunnlag for en god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn.»

- Når statsråden stadig fokuserer på at innvandrere og flerkulturelle ikke får jobb, får han ikke motivert flerkulturell ungdom til å ta utdanning, uttalte NHO-direktør Sigrun Vågeng til Aftenposten tirsdag.

Denne uttalelsen kom som et angrep på Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne-Håkon Hanssens uttalelse om at han vil innkalle representanter for næringslivet for å be dem ansette flere med flerkulturell bakgrunn. Som statsråden påpeker i sitt svar på tiltale, snur Vågeng saken på hodet: Det er den faktiske og synlige muligheten for å få jobb som motiverer.

 

- En hypotese at diskrimineringsproblemet er stort

Det er interessant å betrakte et tidligere tilfelle av hvordan NHO har forholdt seg til forslag som kan bidra til økt inkludering av våre nye landsmenn. I en kommentar til forslag til regler som kan motvirke etnisk diskriminering, heter det innledningsvis på NHOs nettsider, fra april 2004:

«NHO er generelt positive til en implementering av EU's ikke-diskrimineringspakke. Dette er i samsvar med vår grunnholdning mot rasisme og for økt mangfold, større yrkesdeltakelse for innvandrere og vårt omfattende arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. NHO mener at diskriminering/usaklig forskjellsbehandling bør motvirkes. Spørsmålet er derfor ikke om, men hvordan etnisk diskriminering best kan motvirkes».

Etter denne velformulerte innledningen kommer en lang liste av argumenter mot forslaget. Jeg må nøye meg med et par eksempler:

Ifølge NHO er det en stor svakhet ved innstillingen at det ikke er dokumentert hvor stort problemet er, og at innstillingen synes å bygge på en hypotese om at diskrimineringsproblemet er stort. Sett i forhold til NHOs mål om en god leve- og livsstandard har jeg problemer med å se at problemet må være «stort» for at tiltak skal være relevante: Har ikke de det gjelder et like legitimt behov for å kunne forsørge seg og sine som vi andre har? Gjelder ikke NHOs mål om en god leve- og livsstandard alle?

 

- Nei til en særskilt aktivitetsplikt for arbeidsgiverne

Det er ikke vanskelig å forstå at en av NHOs helt legitime oppgaver er å arbeide for at næringslivet ikke påføres urimelige kostnader slik at konkurranseevnen svekkes. Men temaet har også en større, samfunns(økonomisk) side: I kortversjon handler den om at i vårt gjennomregulerte samfunn vil deltakelse i yrkeslivet produsere og reprodusere enkeltindividets sosiale liv. Undertrykkelse av slike behov frembringer de individuelle forsvarsmekanismer som i et tett eller «trangt» samfunn kan utløse store konflikter og føre til vold.

Likevel mener NHO at næringslivet ikke skal bidra til likebehandling med en regel som pålegger arbeidsgiverne å tenke seg om slik at de kan sannsynliggjøre at ansettelser foregår på bakgrunn av kompetanse og ikke hudfarve. NHO mener at ansvaret for å bevise at urett er begått må ligge på den diskriminerte, som dermed må kjempe Davids kamp mot Goliat. I realiteten er det langt på vei det samme som å si ja til å innføre en rettighet som eksisterer bare på papiret.

Det synes som om NHO mener at frivillige ordninger er et bedre alternativ enn tvang. Det mente NHO om tiltak mot mangelen på likestilling mellom kjønnene også, og vi har sett hvor lite effektivt det var. Tvert imot viser for eksempel ferske tall fra SSB at lønnsutviklingen for kvinner sammenlignet med menn fremdeles går feil vei.

 

Etikk og butikk

- Det er bare èn flaskehals for gode holdninger i bedriftene, og det er sjefen sjøl, uttalte lederen i  NHOs etikkutvalg, Sten Magnus, i et intervju presentert på NHOs nettsider 23. april 2004. Dette er gammel vitenskap, men Magnus har en fascinerende klar måte å få frem budskapet på.

Men i april avslørte Dagbladet at  tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe har «plassert» kona i bedriftsforsamlingen i Hydro, og at han har plassert en av sine egne konserndirektører (i Umoe, Ulltveit-Moes «flaggskip») i tilsvarende verv i Statoil. Ulltveit-Moe har tjent 250 millioner kroner på Statoil og Hydro det siste året, og eier dessuten flere selskaper med nære forretningsbånd til de to selskapene. Litt senere fikk vi vite at Ulltveit-Moe «tar med seg kona» når han overtar vervet som styreleder i Kverneland.

- Hydro og Statoil kan få svekket sin posisjon om det oppstår tvil om habiliteten til medlemmer av bedriftsforsamlingene, uttalte styrerådgiver Merete Lütken til Dagbladet 22. april, som kommentar til Ulltveit-Moes strategiske plassering av sine nærstående i Statoil og Hydro. - Helt på jordet, var Ulltveit-Moes kommentar.

Dette «beviser» ingenting, og det var ei heller meningen, men det kan belyse hvilket forhold noen av våre mektigste næringslivsaktører har til betydningen av uavhengighet. Skjønt, lederen for NHOs etikkutvalg, som ble spurt om å ta vervet i Ulltveit-Moes tid, er administrerende direktør i Umoe Catering. Dermed kan man vel langt på vei si at Ulltveit-Moes siste stikk før han gikk av som NHO-president var å «plassere» en av sine direktører der.

Etikk på dagsorden er vel og bra, men faktisk handling avslører ens moral. Syv av ti bedriftsledere er som nevnt innledningsvis ikke interessert i å motta rådgivning for å øke kunnskapen om rekruttering av ikke-vestlige innvandrere. Som aktiv motstander av lovregulering som kan bøte på forholdene, bør NHO foreta seg noe overfor dem etikkutvalgslederen omtaler som flaskehalsen for gode holdninger. I motsatt fall kan realiteten være at det er NHO som er den største flaskehalsen hva angår å skape en god leve- og livsstandard for ganske mange.

 


Kommentarer:
Postet av: Kåre Verpe

Forfeilet kritikk av NHO

NHO viser i Aftenposten til at ensidig fokus og inntrykk av at ikke-vestlige innvandrere ikke får jobb i norsk bedrifter kan føre til man skygger over et alvorlig problem. Det kan gi et signal til unge innvandrere at det ikke er noe vits i å utdanne seg. Det mener vi kan være et dårlig signal , som kan ramme de unge selv.

Saken i Aftenposten har avstedkommet et lang blogg fra Ingebjørg Vamråk.

Hun konstruerer ikke-eksisterende motsetninger i NHOs policy, og hun insinuerer at NHO er den største flaksehalsen for å få innvandrere i jobb. Det hun bedriver er en særegen og ensidig form for tekstlesing.

NHO ønsker flest mulig innvandrere i jobb. At så er tilfelle gir seg selv. Det betyr at vi ønsker at flest mulig av 2. generasjons får den best mulig utdanning og kompetanse, slik at de kvalifiserer seg i arbeidsmarkedet.

Vi hadde ønsket at dette hadde blitt tatt på alvor. Hele 40 prosent av 2. generasjons gutter faller ut av videregående skole. Det er dramatisk. I Norge er det 64.000 2. generasjons innvandrere. Av dem er over 50.000 under 16 år. Problemet for dem, norsk arbeidsliv og det nroske samfunn kan bli stort hvis vi overser dette og stirrer oss blinde på diskriminering. Bare for ordens skyld: det er ikke det samme som å si at det er uprobematisk at velutdannede ikkevestlige folk ikke får jobb i noen tilfeller, selv om de aller fleste akkurat får jobb!

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen er av det mer generøse slaget. Han bekrefter at det er de private bedriftene som har vært flinkest til å integrere innvandrere i arbeidslivet. Men selvfølgelig har man en lang vei å gå. I den forbindelse igangsetter vi et nytt prosjekt om kort tid.

For kort tid siden lanserte vi prosjektet "Gutter på randen", som i høy grad angår 2. generasjon. Vår oppfatning er at det viktigste som kan skje er at det settes mye mer kraft inn i utdanningsløpene, for statistikk (SSB)viser en tydelig sammenheng mellom utdanning og jobb for innvandrere.

Hadde Vamråk vært litt mindre interessert i polemikk og mer interessert i hva som faktisk gir jobbmuligheter, så kunne hun ha bidratt positivt. Det gjør hun dessverre ikke!

Kåre Verpe,
informasjonsdirektør i NHO

11.mai.2006 @ 14:25

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1260987

Ingebjørg Vamråk

Ingebjørg Vamråk er student ved det femårige mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er mest kjent som den som sørget for å få fremsatt krav mot morselskapet i pyramidesystemet The Five Percent Community (T5PC) tilstrekkelig til at selskapet ble tatt under konkursbehandling og forholdene kom frem i dagen. Ingebjørg Vamråk har også skrevet artikler i aviser og tidsskrift, og i desember i fjor leverte hun mastergrads- oppgaven i rettsvitenskap. Foruten den juridiske kompetansen har hun lang og allsidig erfaring innen hovedsaklig regnskap/skatterett, finans, ledelse, styrearbeid og konsulentvirksomhet. Hun har dessuten grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, et studium med statsvitenskapelig forankring.

hits